|
 |
Referat fra Stavkirkene i Norge 30 jan -20 v/ Arne Knutsen
| |
|
|
Referat fra Sjøveien til Østen KLIKK PÅ LENKEN UNDER DENNE TEKSTEN FOR Å LESE HELE REFERATET.
| |
|
|
Referat 31. oktober Restaurering av Nidarosdomen
| |
|
|
Referat fra temamøtet 29. august 2019 LODVE SOLHOLM Frå fiskarson til fylkesmann
Når en blir pensjonist, og den daglige rutinen forandres, er det naturlig å ta et tilbakeblikk på livet en har levd. Og det har vært et rikt, og for det meste godt liv han har hatt, vår avgåtte fylkesmann Lodve Solholm, det sa han sjøl. Han vokste opp på Vestnes med to eldre søsken, med en far som var reder og fisker, og ei mor, som i tillegg til å være kokke på Hellandheimen, styrte det gode hjemmet til familien.
| |
|
|
FEBRUAR 2019: (SE OGSÅ SE UNDER "ÅRSMØTE 2019") Referat fra temamøtet i tilknytning til årsmøtet februar 2019. Reidun Håvik - en reise gjennom Georgia og Armenia
| |
|
|
Referat fra temamøtet 28. mars 2019 "Leve hele livet"
| |
|
|
Referat fra temamøtet 31. januar 2019 "Mørkets musikalske opplevelser"
| |
|
|
Referat fra temamøtet 22. mars 2018 "mirakelår" i Norges historie, fra Napoleonskrigene til Norges Storting. Referat fra temamøtet 22. mars 2018 Med utgangspunkt i maleriet "Eidsvoll 1814", tok Arne Knutsen forsamlingen med på en vandring gjennom det han kalte "mirakelår" i Norges historie, fra Napoleonskrigene til Norges Storting. Konsekvensene etter Eidsvoll ble satt inn i en historisk sammenheng etter krigene i Europa. Vi fikk høre om svenske og danske konger og prinser og deres ofte ublide skjebner, og deres plikt, eller håp om å regjere Norge. Tilslutt ble det en fransk general som ble konge i Sverige-Norge, til vi fikk vår egen og ble et selvstendig kongedømme. Karl Johan er nok likevel den svensk - norske kongen som alle har hørt om, der han troner høyt til hest foran det norske slottet, vendt mot Karl Johans gate. Det må sies igjen, Arne Knutsen er en meget dyktig forteller, med stor evne til å formidle levende og ikke minst, engasjerende! En stor takk til Arne!
|
|
|
Referat fra temamøtet april 2018 "Fra avfall til energi"
 Fra avfall til energi, erfaringer og utvikling Miljø, ressursbruk og kostnader v/ Knut Arve Tafjord Tafjord Kraftvarme AS Referat fra temamøtet 26.4.2018
Knut Arve Tafjord tok oss igjennom historien til Tafjord Kraftvarma AS, og fylte ut med en mengde både interessante og morsomme detaljer.
Historien I 1987 ble forbrenningsanlegget satt i drift med en ovn som produserte 13 MW energi for bruk til fjernvarme. I september 2009 ble ovn 2 satt i drift med 26 MW dampproduksjon, som var tilordnet for 4 MW strøm produksjon og 22 MW for bruk til fjernvarme. I 1987 ble fjernvarme oppstartet i sentrum med 1,2 MW el kjele og året etter en 7 MW kjele med tilført dampenergi fra Tine, Meieriet. I 1989 ble varmepumpesentralen oppstartet med 2 stk. 3,5 MW sjøvann- baserte varmepumper. Kapasitet ca. 30 GWh / år. I 2003 ble fjernvarmenett bygget fra energi-gjenvingsanlegget til sentrum, 12 km. De siste årene har fjernvarme blitt utbygd for ca. 1mill. Kr. / mnd.
Litt om forbrenning og ikke minst rensing ble også i korte trekk forklart for der fremmøtte: Rensing – en prossess i 3 trinn Forbrenningsprosessen Ammoniakk tilsatt à reduserer nitrøse gasser 2NH3 + 2NO2 2H2O + N2 + O2 Posefilter Støv filtreres Aktivt kull fanger dioksiner ( 1 g = 1000 m3 overflate) Vasking av røykgass Plast gir HCL tilsatt NaOH NaCl koksalt + H2O Gips gir SO2 tilsatt NaOH Na2S02 glaubersalt + H2O TMT feller metall (Hg, Pb, Cd, Cr, As, Ni), pH 8,5 filter.
Nye bruksområder for energi fra Gjenvinningsanlegget Informasjon om mulige nye bruksområder for energien som lages i gjenvinningsanlegget ble også berørt, med følgende eksempler: - Snøsmelting av veier, busslommer, rundkjøringer, sykkelstier m.m. - Badeanlegg med sjøvann uten klor, gjerne utendørs som grønn lagune. - Utskifting av vannet hver dag eller etter behov. - Prosessanlegg, hvor en tilpasser temperatur og trykk etter behov. - Gjenvinningsanlegget har flere muligheter til å ta ut energi i egen prosess, der det passer best for optimal tilførsel til aktuelt forbruk. - Den grønne holdningen i samfunnsutviklingen, ønsker bruk av alternativ fornybar energi, som forbrenningsenergien er, også når den ikke er best på kostnad. - Spillvarme fra andre kilder enn Gjenvinningsanlegg, har større utfordring med å tilpasse seg brukerne sitt behov. - TKV sin kompetanse er et godt utgangspunkt, for samarbeid med andre aktuelle prosessanlegg. Av andre saker som ble presentert var f.eks. Avfall tilgang, miljø og kostnader. Presentasjonen var så fylt med interessant informasjon og detaljer at det ikke er plass til å gjengi alt i et lite referat. Vi anbefaler alle å møte opp på våre medlemsmøter, normalt satt til siste torsdag i måneden. Det er vel anvendt tid!
|
|
|
ÅSU - Julemøtet 6. desember 2018
 ÅSU - Julemøtet 6. desember 2018 ---------------------------------------------------------------- Da Ålesund Senioruniversitets leder Helene Birkeland ønsket vel møtt til julemøtet den 6. desember, var det så godt som fullt i kafeen på Spjelkavik omsorgsenter, med i alt 79 personer tilstede.. "Nå tennes tusen julelys" var innledningen på kveldens program, som Malvin Dalhus sto for. Han tok oss med på en rundtur i Ålesund for noen tiår siden, med "ekte slides i den gammeldagse fremviseren", som han sa sjøl. - Bildene viste juleplakater og vakkert pyntete vinduer. Utstilling av alskens godbiter i slakterbutikken. Gater opplyst av store stjerner og lenker av lys. Alt lunt kommentert. - Det var mange som mintes turer til sentrum for å se på juleutstillingene i butikkene, der var også nisser, blomster, lys og elektriske tog. Malvin Dalhus er et oppkomme av historier fra ei tid som var, og forsamlingen var absolutt med på rundturen! Tradisjonell rømmegrøt, spekemat og småkaker til kaffen ble servert mens praten gikk livlig rundt bordene. Allsang avsluttet julemøtet, da "Det lyser i stille grender" ble sunget før Helene ønsket God jul og vel hjem.
|
|
|
Referat fra temamøtet 31.mai 2018 En ny by skapes
 Referat fra temamøtet 31.mai 2018 En ny by skapes v/ordfører i Skodje kommune, Dag Olav Tennfjord
Siviløkonom Dag Olav Tennfjord arbeidet i Tafjord Kraft i Ålesund i 25 år, men kommunereformplanene vekket hans politisk interesse. Etter å ha deltatt i bare ett kommunestyremøte førte det til at han ble valgt som ordfører i Skodje kommune. Vedtaket i Stortinget i juni 2017 førte først til mye rabalder, men så samlet man seg om å finne gode løsninger. Kystkommunene har vært mer aktiv enn andre landsdeler, og de sentrale kommunene har vært mer positiv til sammenslåing enn de perifere. Prosjektet med å binde sammen både Sandøy, Ørskog, Haram og Skodje med Ålesund er omtalt som det mest omfattende i hele landet. Giske og Sykkylven har frist til 1.sept.2018 med å koble seg på, mens Sula har valgt å forbli egen kommune fortsatt. Undersøkelsene som ble gjennomført til å begynne med viste veldig varierende oppslutning blant innbyggerne, og det ble nesten stopp i arbeidet. Men da Skodje kommune sa ja, da løsnet det. «En solid dose med respekt for andre», sa Tennfjord, «må være mottoet». Og Ålesund valgte å stille med like mange representanter som alle de andre i utvalget som ville arbeide med 10 hovedområder for å realisere den nye kommunen. Disse er omtalt i medlemsbladet vårt fra april 2018, side 8.
Det ble signert en intensjonsavtale, og denne er oppdatert sist i juni 2018. I kapitel 6 er det beskrevet en lang rekke mål som man ønsker å oppnå, og Tennfjord omtalte entusiastisk mange av disse.
Heftet I Støypeskjeia presenterer nøkkeltall for alle kommunene på en oversiktlig måte (nynorsk er valgt som førstespråk). Det arbeides med et skyggebudsjett for 2019, og med et ferdig budsjett for 2020. Arbeidet deles inn i faser, og i delprosjekt 2 arbeides det nå med politisk organisering, lokaldemokrati og innbyggermedvirkning.
Det kom en lang rekke spørsmål fra salen, og Tennfjord svarte utfyllende. Flere av senioruniversitetets medlemmer er i Eldrerådet, og deltar nå i høringsprosessen. Han redegjorde også kort om Høyres eldrepolitikk, og det kommer man helt sikkert til å få høre mer om når valgkampen begynner forut for kommunevalget i september 2019. Spennende blir det, iallfall. (Sjur, ref.)
|
|
|
|  | Referat fra OMVISNING PÅ NORSK MARITIME KOMPETANSESENTER (NMK) Fredag 31. august klokken 12.00 var godt og vel 50 av våre medlemmer møtt opp til et temamøte litt utenom det vanlige. Ikke bare var dato og tidspunkt endret, men også sted. Vi var nemlig så heldige at vi hadde fått tilbud om en omvisning på Havromsinstituttet, som vi finner i bygningene til Norsk Maritime Kompetansesenter (NMK). For å si det med en gang: vi hadde en stor og flott opplevelse på NMK under en grundig, meget lærerik og til tider absolutt morsom omvisning, ledet av veldig dyktige folk tilknyttet Havromsinstituttet. Det var veldig interessant å bli kjent med avdelingens undervisningsopplegg, bli kjent med lokalene og få se og teste ut simulatorene. Tenk å få lov til å være «kaptein» for en stund, stå på broa og kunne styre sitt eget skip! Det hele var så «livnært» at en godt kunne bli en smule sjøsyk.. Vi fikk underveis i omvisningen en mengde informasjon om Havromsinstituttet sitt daglige virke, vi fikk studere plansjer og illustrasjoner og fikk «prøve ut» klasse-rommene til studentene. Litt forskjell til da vi selv satt på pultene våre .. Vi ble gitt informasjon om studieopplegget og det var gitt oss god tid til spørsmål. Alt i alt—en fantastisk dag, og vi takker for at det lot seg gjøre å få denne omvisningen! NMK utgjør i dag ca 39.000 kvadratmeter arealer, som huser flere av de aller viktigste aktørene i den norske maritime klynga. Blant annet har Rolls Royce sitt Technology and Training Center her og Inmarsat sitt hovedkontor for Nord-Europa ligger også hos NMK. NMK er rangert som nr. 6 i Lloyds prestisjetunge liste over verdens viktigste teknologiledere.
|
|
|
Temamøte 25. oktober 2018 - Ålesund Senioruniversitet. "Fiskarkona og døtrene hennar"
 Temamøte 25. oktober 2018 - Ålesund Senioruniversitet. De 40 frammøtte fikk møte ei opplagt og engasjert Guri Aasen, lærer og kulturmenneske, som i mange år drev "Kulturoasen i havgapet" i Fosnavåg, og som har gjort fortellervirksomheten til en leveveg. - Fortelleren har bare seg selv, stemmen sin og sitt indre bilde, og det viktigste av alt: historiene, som får fortellerens personlige særpreg. Og det var det vi fikk oppleve denne temakvelden. "Fiskarkona og døtrene hennar" 1860-1960, er navnet på kåseriet, og på boka hun har gitt ut. Utgangspunktet er minnefortellinger som er samlet på søre Sunnmøre, i møter med kvinner som har fortalt om egne liv, og andre kilder. Det er fiskerbonden, kokka på båtlaget, klippfisk-kjerringa, sardinarbeideren og andre: - Og gjennom fortelleren er de der, foran oss: - Hun som ble alene med barnet fordi kjæresten dro til Amerika. Men som likevel etter ei tid med hard jobbing bygde sitt eget hus. - Eller 16-åringen som måtte ut for å tjene, som budeie om sommeren og rorbukokke om vinteren, heldigvis med far og storebror i båtlaget. - Og den unge kvinna som uredd redder tre unge kvinner fra den visse drukningsdød. - Tilslutt møtet med ungjenta som er lei av sardinfabrikken på søre Sunnmøre og drar til Oslo, der hun får jobb på Gildevangen. Så blir ho like godt med sjømann-kjæresten ut i verden, når hun mønstrer på skipet som tar dem nært og fjernt i et par år. Pioner på sin måte.. Fantastiske private bilder er flotte tillegg til fortellingene. I Fosnavåg står Tore Bjørn Skjølsvik sitt vakre monumentet av kvinna med barna som urolig ser ut mot havet, mens de venter på husbond og far som er på fiske. Dette ga inspirasjon til det viktige arbeidet om å bringe kvinnenes liv og arbeid fram i lyset, som Guri Aasen så mesterlig har gjort, og er dyktig formidler av. Tusen takk for en opplevelsesrik kveld!
|
|
|
Referat fra Alzheimerdagen, 27. september 2018. Referat fra Alzheimerdagen, 27. september 2018.
Ålesund og omegn demensforening arrangerte Alzheimerdagen 2018 torsdag 27.09. Arrangementet er en del av Seniorfestivalen i Ålesund. På programmet sto visning av filmen:»Husker du meg?». Regissør av filmen – Ragnhild Nøst Bergem var til stede. Hun fortalte litt om filmen før den ble vist. Filmen er var meget talende og den berørte de frammøtte. Det kom også tydelig til uttrykk i spørsmålene som ble stilt etter at filmen ble vist.
Etter filmframvisningen fortalt regissøren litt om hver enkelt av de 3 hovedpersonene i filmen og hvilken demensdiagnose de hadde. Vi var også så heldige at vi hadde fått tidligere geriater i Ålesund – Odd Roe Skogen til å lede spørsmålsrunden etter filmen. Han kom også med mange fine innspill til filmen noe som var med på å utdype innholdet i filmen på en fin måte. Publikum var kom med mange gode spørsmål.
Det var ca 100 frammøtte.
Refr. Inger Storheim.
|
|
|
Referat fra TEMAMØTET i PU, torsdag 23. november 2017.
 Nesten 50 personer hadde trosset det voldsomme høst/vinterværet denne kvelden, og møtt fram for å få vite litt mer om den legendariske skikkelsen Napoleon. Han som kronet seg selv til keiser i Frankrike. Som lege hadde kveldens foredragsholder valgt å se på Napoleon fra et medisinsk synspunkt, og det ble svært interessant. Jan Emil Standal: MEDISINSK SKRÅBLIKK PÅ NAPOLEON BONAPARTE Standal slo med det samme fast at Napoleon Bonaparte slett ikke er glemt. Over 80 000 bøker er skrevet om han, og fortsatt kommer artikler om han hver uke. Han ble født 15. august 1769 på Korsika, og endte sine dager den 5. mai 1821 på St. Helena, langt ute i Atlanterhavet, i fangenskap hos engelskmennene. Standal viste til at helse-katastrofer og sykdom kan påvirke historiens gang. Et par eksempler er spanjolene, som var erobrere og ble sett på som overmennesker, f.eks. i Mexico i 1518. Men de hadde med seg meslinger og koppe-smitte, og det førte til at millioner av mennesker døde. I 1875 kom et engelsk krigsskip til Fiji. Mannskapet var smittet av meslinger. Og 1/5 del av lokalbefolkningen døde av sykdommen. Også Napoleon hadde ekstra følge, Standal kaller det General Tyfus. - Særlig var denne "generalen" stor under Russlands-felttoget i 1812. Medvirket både til krigslykke, og til det motsatte. Tyfus spres av lus, dårlig hygiene, skitne klær etc. Forholdene lå godt til rette i de store troppene som var samlet bak Napoleon De startet med 360.000 infanterister, 80. 000 kavalerister, 100.000 reservemannskaper, og de fraktet med seg 1100 kanoner. I løpet av den første måneden døde 80.000 soldater av tyfus. Napoleon kom til Moskva med en sterkt redusert styrke. Men russerne ga ikke opp, brukte den brente jords taktikk, - og Napoleon forsto han måtte trekke seg tilbake. Men han ventet for lenge. Den strenge russiske vinteren kom, og soldatene døde av kulde, utmattelse, sykdom, sult og stadige bakholdsangrep. Da Napoleon kom tilbake i Paris sommeren 1813 var bare 1/3 av styrken hans i live. I 1799 sto han bak statskuppet som endte revolusjonen. Han steg i gradene, og ble i 1802 første-konsul på livstid. Men det var ikke nok. Så i 1804 kronet han seg selv til keiser med laurbærkrans i sølv, mens Josephine fikk krone. I perioden 1800 - 1807 ledet Napoleon en rekke vellykkede felttog mot nabostatene, og han var den fryktede lederen av den sterkeste staten på kontinentet, mens Storbritannia var den ledende makten til sjøs. I 1799 sto han bak statskuppet som endte revolusjonen. Han steg i gradene, og ble i 1802 første-konsul på livstid. Men det var ikke nok. Så i 1804 kronet han seg selv til keiser med laurbærkrans i sølv, mens Josephine fikk krone. I perioden 1800 - 1807 ledet Napoleon en rekke vellykkede felttog mot nabostatene, og han var den fryktede lederen av den sterkeste staten på kontinentet, mens Storbritannia var den ledende makten til sjøs. Historien viser nå at hans helse ikke var den beste. Han spiste ukritisk og slukte maten, sov lite, men var i førstningen i god
|
|
|
|
|
 |
 |
 |
 |
|
KOMMENDE MEDLEMSMØTER |
På grunn av "Corona" har alle møter blitt avlyst inntil videre. Beskjed gis så snart situasjonen endrer seg. |
 |
|
|
|