Forside | Om oss | Kontakt oss
ÅLESUND
FORSIDE
KONTAKT
BLI MEDLEM
MEDLEMSBLADET
TEMAMØTER og ÅRSMØTER
MEDLEMSTURER
STUDIEGRUPPENE + MØTEPLAN
VELFERDSTEKNOLOGI
SENIORBOLIGKLUBB ÅLESUND
OM OSS
U3A
Søk i puiaa.no:
Skriv ut siden
Sidekart

Utviklingen i Universitetet for den 3.alder (U3A)


Det begynte i 1950-årene, med grunnleggende endringer i levesettet etter krigen. Før var arbeidet det dominerende i alles liv. Men med obligatorisk pensjonsalder, pensjoner til å leve av, lengre levealder og bedre helse og livskvalitet, resulterte det i at seniorer i den 3.alder (fra 60-80 år) hadde tid og helse til å gjøre noe for seg selv.
U3A-konseptet vokste i starten frem fordi den sosiale strukturen ikke helt dekket de eldres behov. Dagens eldre er langt mer skolerte og selvstendige og tar i økende grad selv styringen for egen virksomhet. Med eldrebølgen som nå vokser frem over hele verden vil samfunnet endre seg på mange måter.

Vårt pensjonistuniversitet (eller et annet av de ialt 8 forskjellige navn vi bruker i Norge) med et par hundrede medlemmer lever sitt eget liv uten påvirkning av andre – tror vi kanskje. Men om man søker på Internett finner vi at det er en mengde lignende foreninger. I Norge er vi godt over 50 foreninger for tiden, men vi er i selskap med minst 50 andre land og med atskillige 100.000 deltagere.
Kommunikasjonen og organiseringen er svak mellom de aller fleste av foreningene, fordi det ikke er nødvendig. Men likheten i måten alle driver på er stor. Det har skilt seg ut to litt forskjellige modeller, den franske og den engelske.

Flere forhold kan muligens forklare litt av det som utviklet seg: Utdannelse bidrar til å skape uavhengighet og evne til å greie seg selv bedre, og på den måten minke avhengigheten av både offentlige og private ressurser. Eldre som lager nettverk av likesinnede fører til at eldre greier seg bedre enn tidligere. At man bruker sin egen kompetanse til å undervise andre er dobbelt lærerikt. Når man gjør noe som fanger og holder oppmerksomheten holder man seg bedre i vigør. Og ikke minst kan man bidra til at man gir noe av sin erfaring tilbake til samfunnet.

Den franske U3A-modellen kom som følge av en lovendring i 1968 som påbød universitetene å sørge også for mer samfunnsmessig bred utdannelse. Først var U3A derfor gjerne knyttet til høyere læreanstalter. Rundt 1975 begynte U3A-idéen virkelig å spre seg av seg selv, og ble da selvfølgelig mer differensiert og løsere knyttet til det tradisjonelle universitetet.
Den britiske modellen ble rundt 1981 mer en selvaktiv-organisasjon uten spesiell tilknytning til institusjoner. Deltagerne var både lærere og elever. Det gjorde at utgiftene ble lave, og hele virksomheten ble fleksibel. Man laget kurs og virksomhet alt etter interesse og kompetanse i medlemsstokken og lokalt. Ei heller var det noe byråkrati og overordnet styring, man gjorde som det passet seg. Dette mønsteret finner man igjen i atskillige PU’er i Norge, mens andre igjen er mer knyttet opp mot læreanstaltene i sitt område. Dette kan forklare hvorfor det er en smule forskjellig syn på måten å samarbeide på.

U3A-konseptet kom til Norge i 1982 gjennom Folkeuniversitetet, og har spredd seg over hele landet. Langsomt begynte andre å ta opp ideen, og noen valgte å arbeide mer selvstendig, eller med kommuner, bibliotek, undervisningsorganisasjoner. Selv om visjonen fra U3A er den samme for alle, er arbeidsmåten forskjellig. Dette skyldes personers engasjement, og miljøet på stedet. Følgelig var det unaturlig med en fast organisasjon med lønnet personell. All U3A-aktivitet er i utgangspunktet en selvstendig virksomhet, men med en felles visjon. Hos oss uttrykker vi vår visjon med denne ordlyden:
1. Først og fremst å vekke lysten til å lære, og derved stimulere til egen aktivitet;
2. dernest å gi pensjonister mulighet til å ta styring over eget liv;,
og 3. ikke minst det å være med i et sosialt nettverk.

I erkjennelse av at det ikke er nødvendig å finne opp hjulet på nytt, eller gjøre samme feil som andre allerede har gjort, er det økende interesse for å kunne utveksle informasjon. Idag er dette enkelt ved at man via Internett legger frem informasjon om ting man har gjort som man er fornøyd med, og henter informasjon globalt om hva andre har funnet på.

Et enkelt Google-søk på U3A gir mengder av linker i alle mulige retninger. Et organ som heter International Association of U3A’s (AIUTA), som ble dannet i 1976, representerer utdannelse for den tredje alder i UNESCO, i Europarådet og andre internasjonale organ. Den legger tilrette for utveksling av erfaring, og legger opp til kongresser annet hvert år. Dette organet har likevel tradisjon for å representere den franske modellen, med tilhørighet til høyere læreanstalter. I lys av at U3A-visjonen øker kraftig rundt i verden synes det å være et ønske med et samlende organ som kan representere også de frittstående enhetene.

I Norge arbeider vi med å legge tilrette for bedre kommunikasjon. Dette uttrykkes på denne måten:
”Den 3. alder”, D3A, skal være en databaseorganisering som alle PU'er inviteres til å kommunisere med, uten hensyntagen til den lokale driftsform PU’ene selv velger til enhver tid. Deltakende PU’er drives som de selv ønsker under en felles visjon, som er uttrykt i U3A-konseptet. Eventuell tilknyting til utenforliggende organisasjoner skal være tjenlig for formålet.
Formålet er å danne et redskap som kan gi enklere, fornyet eller bedre driftsforhold for et PU. Hensikten er videre å kunne hente inn råd, veiledning, informasjon fra en felles database, og offentlige midler i forbindelse med egen virksomhet.
Den 3. alder drives av en vertsforening som innehar den nødvendige datakompetanse, og som er valgt til å arrangere neste års Landskonferanse. Den utfører ajourføring av en enkel database som viser nødvendige informasjoner om og for deltagende PU'er. Arbeidet med Den 3. alder gjøres på dugnadsprinsippet, av lokale og kompetente krefter. Databasen anvender omforente standarder og bringes videre til neste vertsforening.
Man arbeider etter minimumsprinsippet, og lar utviklingen avgjøre om informasjonstilbudet skal bli større. Primært skal hjemmesidene være et redskap og et hjelpemiddel for deltakende PU’er. Sekundært for almenheten. Den 3. alder administrerer hjemmesider under D3A som det enkelte PU selv gir til administrator, og det legges linker til PU’ets egne sider. Så snart det enkelte PU selv har kompetanse kan det selv ajourføre sine egne sider etter avtale om passordtilgang. Redaksjonsansvaret forblir hos administrator.

U3A-konseptet vokste i starten frem fordi den sosiale strukturen ikke helt dekket de eldres behov. Dagens eldre er langt mer skolerte og selvstendige og tar i økende grad selv styringen for egen virksomhet. Med eldrebølgen som nå vokser frem over hele verden vil samfunnet endre seg på mange måter. La oss derfor bidra til å gjøre samfunnet rundt oss så godt som vi formår, mens vi underveis har glede av dette selv.


<<< Tilbake

Innholdet på websidene er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven)
digikom web - en smart løsning fra digikom as